Kontroll av serverressurser

Når en server er overbelastet, enten den er virtuell eller dedikert, fører det til at nettsteder laster sakte og produserer irriterende feil i stedet for innhold. Det er nødvendig å nøye overvåke parameterne og gjennomføre en rettidig analyse av ressursene for å unngå et slikt utfall,

Deretter vil vi se på diagnostisering av individuelle ressurser ved hjelp av vertsleverandørens verktøy, samt gjennom terminalen på serversiden. I tillegg vil vi vurdere ulike tilnærminger til å løse problemer knyttet til dårlig systemytelse. Instruksjonene gjelder for alle servere som kjører Linux OS, uavhengig av forhåndsinstallert programvare.

Sjekker serverressurser via VMmanager

VMmanager virtualiseringsverktøy er den enkleste, men samtidig universelle løsningen for diagnostikk. Det spiller en nøkkelrolle for å sikre effektiv forvaltning av dedikert or virtuelle servere på de fleste moderne hostingleverandører. Som et eksempel vil kontrollen bli utført på versjon 6 av verktøyet, men tidligere versjoner kan også utføre lignende diagnostikk.

For analyse må du gå til VMmanager kontrollpanel og velg ønsket virtuell maskin:

Deretter kan brukeren umiddelbart se ressursbruken i sanntid. For mer detaljert statistikk, må du velge "Parametere":

Den detaljerte statistikkfanen øverst viser de generelle serveregenskapene og virtualiseringstypen. På grafene kan du se nettverksoverbelastning, prosessorbelastning, RAM og diskplassbruk i sanntid:

For en mer detaljert analyse av diskplass eller ressursstatistikk for en viss tidsperiode, må du velge riktig menyelement. Informasjon om virtuelle disker vises i dette formatet:

Laststatistikk for en spesifikk ressurs vises i form av en praktisk graf:

Det er mulig å vise en belastningsgraf for en dag, uke, måned, år, eller manuelt velge de nødvendige datoene. Alle hovedressurser vises: prosessor, RAM, lagring, nettverksgrensesnitt.

Mange brukere forventer at ressursene brukes jevnt over en viss periode. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. For eksempel kan nettverksgrensesnittet se lignende ut selv i hvilemodus:

Det er ikke nødvendig med tiltak i dette tilfellet. Men når det gjelder en prosessor, RAM eller disklagring, bør ikke serveren bruke alle 100 % av ressursene sine på en konstant basis; den anbefalte belastningen er ikke mer enn 70 %.

Sjekker serverressurser i terminalen

Totallastanalyse

Vi har tidligere sett på noen analysealternativer i Generell diagnostikk av serverressurser artikkel. Der snakket vi om standardverktøy som f.eks topp/toppen, og så også på å installere og konfigurere Nettdata verktøy, som lar oss overvåke serverressurser via nettleseren. I denne artikkelen skal vi se på htop som et alternativ til topp verktøy for generell systemressursanalyse.

Verktøyet er ikke forhåndsinstallert i Linux-distribusjoner som standard, så la oss starte med installasjonen. For Debian/Ubuntu bruker vi kommandoen:

apt-get install htop

For CentOS er det mer fornuftig å bruke VARM depoter. De er deaktivert som standard, så den første kommandoen er ansvarlig for å legge dem til, og den andre er for installasjon htop:

yum -y install epel-release
yum install htop -y

Rett etter installasjonen kan du åpne verktøyet fra applikasjonsmenyen eller i terminalen med riktig kommando:

htop

Som et resultat vil brukeren kunne se all informasjon om systemet:

Øvre venstre hjørne viser prosessordata, inkludert bruken av hver kjerne, RAM og swap-minne. Bytt minne i Linux brukes i tilfeller av RAM-mangel, noe som sikrer systemstabilitet. I øvre høyre hjørne kan du se prosessorbelastningen og antall aktive oppgaver. Den sentrale delen viser aktive prosesser med evne til sortering. Den nedre delen gir informasjon om hurtigtaster og funksjonalitet. "Hjelp"-delen inneholder en detaljert beskrivelse av programmets muligheter:

Før du diagnostiserer selve systemet, er det nødvendig å forstå nøyaktig hvor mange kjerner/prosessorer som brukes på serveren. Brukeren kan finne ut verdien deres i øvre venstre hjørne av htop verktøyet:

Eller ved å kjøre kommandoen:

nproc

Avhengig av oppnådd verdi vil tillatt totallast beregnes (Belastningsgjennomsnitt i øvre høyre hjørne). I vårt tilfelle er det lik 2, som betyr at maksimal belastning er 2.0. Dette betyr imidlertid ikke at systemet vil fryse helt under belastning 2.0. Dette tallet kan være høyere, men i dette tilfellet vil alle andre oppgaver være i køen, og selve serveren vil bli lastet. Den ideelle verdien anses å være en belastning på ikke mer enn 70%. For eksempel bør belastningsgjennomsnittet være innenfor 0.7 på en enkeltprosessorserver. Når det gjelder serveren i eksemplet ovenfor, vil en god indikator være verdier som ikke er høyere enn 1.4.

Ved hjelp av htop eller dets analoger, må brukeren evaluere hovedressursene: gjennomsnittlig prosessorbelastning, RAM-bruk, diskplass og nettverksgrensesnitt. Hvis ressursene er minimale, må du sortere prosesser etter CPU-bruk, identifisere høytkrevende operasjoner og deretter optimalisere eller avslutte dem. Hvis det er umulig å lukke programmet eller optimalisering mislykkes, anbefales det å vurdere å bytte til en server med en kraftigere konfigurasjon.

Sjekker ledig RAM

I denne delen vil vi se nærmere på et viktig aspekt ved funksjonen til enhver server - et tilstrekkelig nivå av ledig RAM.

Den enkleste måten å sjekke ledig RAM på ethvert Linux-system via terminalen er kommandoen:

free -m

Ved utgangen får vi følgende data i megabyte: totalt, brukt, ledig og bufret RAM, samt byttevolum:

Verktøyet er nyttig for å innhente generelle data på et bestemt tidspunkt. For dynamisk RAM-bruksdiagnostikk anbefaler vi vmstat verktøy, som lar oss konfigurere oppdateringsfrekvensen for utdatainformasjonen:

vmstat 1

I eksemplet ovenfor vil dataene oppdateres hvert sekund. Utgangen produseres i et format som ligner på gratis:

Verktøyet gir også generell systeminformasjon, men i vårt tilfelle er det kun kolonnene som er ansvarlige for RAM, det vil si minne og swap, som er viktige. Alle verdier er angitt i kilobyte. La oss se på dem mer detaljert:

Minne (VÆR):

• parti: virtuelt minne byttet ut mot fysisk.
• gratis: tilgjengelig fysisk minne (RAM).
• buff: minne brukt som buffer før diskskriving.
• cache: minne brukt som cache for å øke hastigheten på tilgangen.

Bytt

• si: minne brukt som cache for å øke hastigheten på tilgangen.
• so: data skrevet fra fysisk minne for å bytte minne.

Separat er det verdt å nevne det faktum at alle systemressurser som diagnostiserer verktøy i utgangspunktet tar data fra logger. Når det gjelder RAM, vil brukeren kunne se dataene direkte ved å åpne den tilsvarende filen:

cat /proc/meminfo

Utgangen er ganske omfattende, men det er nok å ta hensyn til de første postene for å analysere minne:

Problemer med overdreven RAM-bruk er oftest relatert til en spesifikk oppgave eller prosess. I begynnelsen vil diagnostikk ved hjelp av vanlige verktøy for å identifisere problematiske prosesser være nok. Som en løsning kan du vurdere å optimalisere en spesifikk applikasjon, aktivere caching og datakomprimering hvis vi snakker om store mengder informasjon, eller øke serverkonfigurasjonen.

Diskplasskontroll

Diagnostikk av serverdiskplass er ikke mindre viktig enn de andre ressursene. Som regel er signaler om behovet for kontroll: manglende evne til å opprette eller skrive til eksisterende filer, treg systemytelse og ulike inn-/utdatafeil.

Den mest praktiske måten å sjekke er kommandoen:

df -h

Som svar vil verktøyet vise informasjon om alle monterte diskpartisjoner:

Du kan bruke denne kommandoen for mer detaljert katalogovervåking:

du -hs /*

På denne måten vil brukeren kunne finne ut hvor mye plass hver katalog tar opp. For å gjenopprette systemytelsen, må du optimalisere partisjonen til disken som bruker mest minne. Det anbefales ikke å la mer enn 80-90% av den ledige plassen av den totale mengden brukes; de resterende 10-20 % bør være nok for stabil systemdrift. Det anbefales å øke diskplassen hvis optimalisering ikke er mulig. Dette kan utføres ved å legge til nye eller utvide eksisterende disker, samt bruke skylagring. Uansett hvilken løsning som velges, anbefales det å alltid lage en sikkerhetskopi for å unngå tap av filer.

Kontroll av nettverksgrensesnitt

Det siste, men ikke mindre viktige aspektet ved serverdiagnostikk er å sjekke nettverksgrensesnittet. De netthgs verktøyet kan brukes hvis du ønsker å få generell informasjon om hvor mye trafikk som står for av nettverksprosesser i sanntid.
Installasjon og start på Cent OS:

yum install nethogs
nethogs

For Debian/Ubuntu:

apt-get install nethogs
nethogs

Verktøyet vil vise de prosessene som bruker nettverksressurser for øyeblikket:

Vi anbefaler å bruke hvis topp for mer detaljert analyse.
Installasjon og start på Cent OS:

yum install iftop
iftop

For Debian/Ubuntu:

apt-get install iftop
iftop

Programutgangen er en liste over aktive tilkoblinger som indikerer IP-adresser, porter, mengde data som overføres og overføringshastighet. Hovedprogramfordelen er den visuelle utformingen av nettverkskanalens lasting:

Etter å ha diagnostisert servernettverkskanalen og identifisert problemer med høy belastning, anbefales det å øke båndbredden til nettverkstilkoblinger på vertsleverandørens side eller optimalisere innstillingene til det spesifikke problematiske grensesnittet. Som et backupverktøy kan du bruke ulike overvåkingssystemer for raskt å spore endringer i nettverksaktivitet og om nødvendig jevnlig oppdatere nettverksinfrastrukturen i henhold til kravene.

Konklusjon

Avslutningsvis kan det understrekes at diagnostisering av serverressurser er en integrert del av effektiv forvaltning av virtuelt og dedikert servere. Artikkelen ga oss muligheten til å se på hovedverktøyene for en fullstendig serveranalyse, og ga også praktiske anbefalinger for feilsøking av mulige problemer. Regelmessig systemdiagnostikk lar serveren fungere sømløst, selv uten aktiv brukermedvirkning.